Er det bærekraftig å installere solcellepanel nord for polarsirkelen?
Fra begynnelsen av 80-tallet ble det kartlagt solinnstrålingen og solforhold i sør mens nordområdene minner fortsatt om en stor hvit flekk på kartet. Lys spektret er annerledes pga. lengre vei gjennom atmosfæren og det er mer diffus enn direkte stråling.
I et lite prosjekt i Kirkenes, Sør-Varanger kommune, skal diverse data om solernergi samles inn kontinuerlig og vises på dette nettstedet.
Solinnstrålingen i yttergrensen av atmosfæren er 1367 W/m² i et plan normalt på solstrålene.
Solstrålene blir svekket gjennom atmosfæren før de når jordoverflaten. I polområdene er veien gjennom atmosfæren lengre enn mot ekvator som betyr litt mindre energi. I tillegg får lys spektret en høyere andel rødt lys som resulterer i de ekstra sterke fargene ved solnedgang i arktiske områder.
Her er det fordelaktig å bruke solcellepaneler med PERC teknologi (Passivated Emitter Rear Contact), som reflekter noe av langbølget lys tilbake til baksiden av cellene og lar cellene absorbere disse.
I Nord-Norge utgjør den diffuse strålingen den største delen av globalstrålingen. Diffus stråling har en mer kortbølget spektralfordeling enn direkte solstråling.
"Heterojunction" solceller kombinerer to forskjellige teknologier i en celle: en monokrystallinsk silisiumcelle klemt mellom to lag med amorf tynnfilms silisium, som er mer effektiv på korte bølgelengder.
Arktis er dekket av snø store deler av året med god evne til å reflektere sollys.
Vanlige solcellepaneler har en hvit eller sort baksidefolie, som er greit hvis paneler ligger på en skrå takflate. Hvis paneler kan monteres frittstående er det bedre å bruke "bifacial" solcellepaneler, som har glass på begge sider og kan nytte reflektert sollys i tillegg.
